Det største samiske gravfeltet i Norden er samlet på Mortensnes, ved Čáhppesbákte/Svartberget. Det er registrert 500 graver i steinura, datert fra 1000 f.Kr. til 1600 e.Kr. Det er funnet ski, pil og bue, hornskjeer, smykker, keramikk og redskaper i gravene. Mange av likene var svøpt i never, som var dekorert med hull- eller svimønster. I flere av gravene var det bein av husdyr: hest, ku, sau, geit og katt. Smykker av finsk-ugrisk opprinnelse viser at det var kontakt østover. Det synes som folk ble gravlagt med sine private eiendeler. Gravene er i naturlige hulrom, under steinblokker eller i tørrmurte kamre. Steinene ble vanligvis fjernet, den døde lagt dit og så ble steinene stablet tilbake, så steinura ser naturlig og uberørt ut. Gravlegginga i steinur kan ha vært tenkt som en inngang til de dødes rike, hvor man ifølge samisk tradisjon skulle gjenoppstå. Derfor trengte de som døde utstyret de hadde brukt da de levde.

Det ble i en periode på 1800- og 1900-tallet solgt hodeskaller og skjeletter til raseforskere i Europa, siden man var sikre på at det var samiske personer som var gravlagt og ville studere om de var forskjellige fra levninger etter norske personer. Området er nå fredet.