Govva/Photo: Mihkku Solbakk


 
Mortens siste sjøreise

- Draugenes og dauingenes kamp

En gang reiste to brødre, Morten og Anders, om høsten til Vadsø med fisk med hver sin båt. På reisen hadde de utmerket godt vær og god bør. Dagen etter reiste de tilbake. Mot kvelden kom de utenfor Klubbvik. Da falt en forferdelig sterk østavind på dem, og Morten kullseilte ved Mortenesnesodden; for kjølen tok i bunnen, og han kom under båten. Anders seilte forbi, men da det var hårdt vær måtte han stanse i Mortensnesbukta. Der lot han båten sin falle tørr og gikk til fots innover. Han var akkurat kommet til Gurluovta, som på norsk kalles Godluktbukt, da han så en mann komme opp fra fjæra imot seg. Han stanset for å vente på ham, for han kjente ham igjen – det var bror hans. Anders ventet på bror sin. Da Morten kom til ham, tok han fatt på ham og begynte å dra ham ned til fjæra og sa: "Da du ikke gadd redde meg, skal du nu gå med meg til sjøens bunn." Da ropte Anders: "Kom nu til hjelp, alle de som hviler i gravene." Morten ropte: "Alle som lever i sjøen, kom til hjelp!" Da ble det en forferdelig sus på land og brus fra sjøen; dauingene kom med stykker av likkister som våpen, og draugene kom med tarelegger. Dauingene kjempet på Anders´ side, og draugene kjempet på Mortens side. Da det begynte å gry av dag dro dauingene bort og draugene lot sine våpen ligge igjen der, for dauingene sto seg og draugene tapte. Anders slapp således med livet. Det stedet hvor dauingene og draugene sloss, kalles ennå Gurluovta, som betyr "kløftbukta", for dauingene og draugene har sparket ei kløft der.

Dagen etter gikk Anders for å hente båten sin og kom til stedet. Da lå det stykker av likkistebord og tarelegger der, så mange at en ikke en gang kunne va (= vade) der. Anders gikk oppover og reiste en stein der, til minne om at dauingene har stått seg i kampen på det levende menneskes side. Det er antakelig den steinen som i dag kalles for Ceavccageađge, Transteinen, som det refereres til her. Fortelleren har blandet sammen ordene ceakkiš som betyr "opprettstående stein", med ceavzit som betyr "å stå seg i kamp/å holde ut", og som jo ligner på ordet ceavcce, tran. I dag kalles stedet på norsk for Mortensnes, fordi, som fortelleren sier, Morten omkom ved nesodden.

SámegilliiEnglish 
Tilbake Tips en venn!